Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) under FNs høynivåuke tidligere i høst
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) under FNs høynivåuke tidligere i høst

– I år finnes det ingen budsjettvinnere

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) føler seg ikke som noen budsjett-taper tross harde ord fra en del bistandsorganisasjoner og opposisjonspartier.

Publisert Sist oppdatert

– Ingen statsråder har følt seg som budsjettvinnere denne gang. Alle har følt på at dette er et stramt og krevende budsjett. Jeg er fortsatt glad for at vi tross alt har fått til en økning på budsjettet (sammenlignet med saldert budsjett, red. anm.), og jeg er glad for at målet om 1 prosent av BNI til bistand ligger fast. Det står svart på hvitt i budsjettet, sier Tvinnereim til Bistandsaktuelt.

Budsjettet er 2,5 milliarder kroner høyere enn sist, påpeker hun. Utviklingsministeren sammenligner med det salderte budsjettet som ble vedtatt av Stortinget i desember i fjor – to måneder før Ukraina skapte bølger i budsjettlandskapet.

Siden den gang har det både rast en krig i Europa, det har strømmet flyktninger ut av Ukraina, de humanitære behovene har økt kraftig og Norge har tjent eksepsjonelt mye penger på ekstraordinære olje- og gassinntekter.

– Dette med de økte inntektene er helt spesielt. Bare på noen måneder har BNI økt med nærmere 50 prosent, sier hun.

Ifølge regjeringen måtte budsjettet ha økt med 16,8 milliarder kroner* (sammenlignet med forrige saldert budsjett) om 1-prosentmålet skulle ha vært oppfylt.

Les: Bistandsbudsjett langt unna 1-prosentmålet

Mye til Ukraina

Tvinnereim understreker at krigen i Ukraina har skapt en helt unikt utfordrende situasjon for de som i år har arbeidet med å få statsbudsjettet til å balansere.

– Over bistandsbudsjettet har vi budsjettert med 1,6 milliarder kroner ekstra til mottak av ukrainske flyktninger. Noen har tydeligvis misforstått og tenkt at dette er hele vår innsats. I virkeligheten er jo en rekke departementer involvert. Det tas over 10 milliarder kroner i slike Ukraina-utgifter over andre budsjetter, sier hun.

– Hva tenker du om at bistandsorganisasjoner og opposisjonspolitikere bruker ord som «katastrofe» og «svik mot verdens fattige» når de klager over at 1-prosentmålet ikke er oppnådd?

– Jeg skjønner at de er skuffet over at 1-prosentmålet ikke er oppnådd, men jeg må minne om at nivået på bistandsbudsjettet fortsatt er høyt.

Les:

Tror Afrika går i pluss «totalt sett»

– Hva er de viktigste plussene og minusene på budsjettet, slik du ser det?

– Vi har jo fått inn eller videreført en del tydelige politiske preferanser – prioriteringer som matsikkerhet og sult, klimatilpasning, likestilling, seksuelle og reproduktive rettigheter og menneskerettigheter. Det er noe ned på utdanning og helse, men vi har vært opptatt av å skåne utdanning i kriser og konflikt. Og vi unngår å bryte noen inngåtte avtaler. Dette går heller på at vi ikke inngår nye.

– I skyggen av den nye «Ukraina og nabolandene»-satsingen er det også en del kutt i regionbevilgninger, ikke minst Afrika?

– De kuttene vi har tatt på Afrika vil vi kompensere gjennom å legge føringer på bruken av tematiske satsinger, slike som hav, klima/miljø og mat. Jeg har tro på at Afrika vil gå i pluss totalt sett.

(*I forhold til årets budsjettforslag fra Ap/Sp-regjeringen måtte budsjettrammen ha økt med ytterligere cirka 14 milliarder for å nå stortingsflertallets og Hurdalserklæringens mål om å yte 1 prosent av brutto nasjonalinntekt. )

Powered by Labrador CMS