Dersom bistandsbudsjettet havner på mindre enn én prosent, vil det innebære at dess rikere vi blir, dess mindre gir vi til de nødstedte, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.
Dersom bistandsbudsjettet havner på mindre enn én prosent, vil det innebære at dess rikere vi blir, dess mindre gir vi til de nødstedte, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.

Statsbudsjettet:

Bistandsorganisasjonene forventer at énprosentmålet opprettholdes

En knapp uke før statsbudsjettet legges frem, deler hjelpeorganisasjonene bekymringer for bistandsbudsjettet. I en tid med kraftig økende inntekter til statskassen frykter mange at man ikke når opp til énprosentmålet.

Publisert Sist oppdatert

Torsdag 6. oktober legger regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2023. Statsminister Jonas Gahr Støre har allerede varslet at det kommer til å bli bråk og finansminister Trygve Slagsvold Vedum har uttalt at pengebruken må strammes inn.

«Selv om staten også får høyere inntekter neste år, øker utgiftene mer. Samlet sett får vi derfor et inndekningsbehov i statsbudsjettet for neste år på flere titalls milliarder kroner. Dette skjer samtidig som oljepengebruken må reduseres av hensyn til økonomien og den kraftige prisveksten», heter det i en pressemelding fra Finansdepartementet.

Da regjeringen la frem revidert nasjonalbudsjett i mai i år, skapte det furore i Bistands-Norge. Det foreslåtte kuttet i bistanden lå på fire milliarder kroner. Etter flere uker med forhandlinger ble store deler av kuttet reversert, men et kutt på 1,5 milliarder ble opprettholdt for å finansiere flyktningtiltak i Norge.

Skuffelsen var stor blant bistandsorganisasjonene, og generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Dagfinn Høybråten, mente Norge fremsto som en «grådig krigsprofitør».

Norge har store ekstrainntekter som følge av økte energipriser og eksport av olje og gass, og har et uttalt mål om å bruke én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til bistand. Til tross for at Norge ga rekordhøye 40,1 milliarder kroner i fjor, endte bistandsnivået på 0,93 prosent. Hva tallet for 2022 blir, gjenstår å se.

Hvilke bekymringer og forventninger har bistandsaktørene til årets budsjett?

Håper på solidarisk budsjett

– Vi har merket oss at regjeringen er ute og demper forventningene til budsjettet på grunn av utfordringene knyttet til økte renter og prisstigning, samtidig som vi vet at norsk økonomi vokser enormt som følge av de enorme energiinntektene fra olje og gass. Med utgangspunkt i målsettingene og forpliktelsene man har i forhold til bistand, bør vi forvente et bistandsbudsjett som viser en tilsvarende vekst, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Dagfinn Høybråten.
Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Dagfinn Høybråten.

Høybråten anerkjenner at regjeringen Støres første egne forslag til statsbudsjett lages under svært krevende internasjonale forhold, og mener det kommer til å bli svært tydelig hvilke prioriteringer regjeringen har.

– At vi ikke kan bruke så mye penger og øke oljepengebruken hjemme, tror jeg de fleste forstår. Men å forklare hvorfor vi ikke kan bruke mer penger på verdens fattigste, som ikke har noen innvirkning på prisene eller inflasjonen her hjemme, kan bli vanskelig. I hvert fall internasjonalt, hvor det er blitt svært kjent og tydelig at Norge håver inn penger på den globale krisen. Verden ser hva vi driver med, sier han.

Argumentet om at man må kutte i budsjettpostene til bistand for å ikke øke presset på norsk økonomi, er ikke holdbart, mener Høybråten.

– Det er kanskje ikke en nulleffekt, men den er ubetydelig. Det henger sammen med at en del av bistanden går gjennom FN og store multilaterale organisasjoner, som har sine apparater ute, ikke i Norge. Det kan være grunner til at man ikke vil øke bistandsbudsjettet, men at det er inflasjonsdrivende, er ikke en god grunn.

Selv forventer han tre ting fra det kommende budsjettet:

  • At man følger opp den varslede satsningen på matsikkerhet som nåværende utviklingsminister Tvinnereim har snakket mye og varmt om
  • At man følger opp Norges forpliktelser når det gjelder klimafinansiering, både når det gjelder klimatilpasning og tap og skade.
  • At når statsministeren varsler et stramt og rettferdig budsjett, gjelder det ikke bare innad i Norge. Vi håper Norges høye ambisjoner også utover våre egne landegrenser vises i et solidarisk budsjett.

Les også: – Norge fremstår som en grådig krigsprofitør

Ønsker tydelig politisk retning

– Selvsagt handler det mye om penger, men også om hvilken politisk retning vi kommer til å se i statsbudsjettet, sier Norsk Folkehjelps generalsekretær, Henriette K. Westhrin.

Hun håper neste års budsjett i større grad fremmer en politikk som viser at kampen for å bekjempe ulikhet blir stående mye mer sentralt enn det den gjør nå.

Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Henriette K. Westhrin.
Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Henriette K. Westhrin.

– Alle krisene vi ser i dag, som klimakrisen, matvarekrisen, humanitære kriser, sårbare stater, pandemi, forsterker ulikheten. Det er de som har færrest fra før som rammes hardest. Vi mener at det trengs en storsatsing på utvikling av universelle velferdsgoder, dyrking av demokrati og menneskerettigheter, sier Westhrin, som etterlyser en mer helhetlig strategisk tilnærming for å bekjempe ulikhet.

Westhrin håper også at det bevilges penger til humanitær nedrustning.

– Det er mer aktuelt enn noensinne med atomtrusselen vi har hengende over oss.

I tillegg er Norsk Folkehjelp opptatt av at nivået på bistanden holdes høyt, ifølge generalsekretæren.

– Jeg håper ikke regjeringen benytter anledningen til å putte masse annet inn under bistandsbudsjettet som egentlig burde vært finansiert av andre poster.

Her sikter hun særlig til tre ting: 1. Finansiering av vaksiner og vaksinefordeling. 2. Klimafinansiering, særlig delen som handler om finansiering og støtte til næringsliv. 3. Finansiering av flyktningtiltak i Norge.

– Når vi humanitære behovene på verdensbasis er så enorme, håper jeg énprosentmålet blir stående. I land som allerede er rammet av kriser og sliter med humanitære behov, fører inflasjon og høye matvarepriser at folk får stadig mindre å rutte med.

– Moralsk uforsvarlig

Det er særlig to områder generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, bekymrer seg over det kommende året:

– Det ene er at den enorme veksten i humanitære behov skal fortsette. For første gang kan vi dokumentere at over 100 millioner mennesker er på flukt fra krig og vold. Det er en fordobling på bare ti år. I tillegg stirrer mange hundre millioner mennesker hungersnød i øynene, sier han, og legger til:

Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland.
Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland.

– Det andre er at mange store giverland styrer mot budsjettunderskudd, og dessverre tar fra bistanden til de aller fattigste for å dekke underskudd i rike lands budsjetter.

Det er imidlertid ett land i verden som er i en helt annen situasjon, påpeker Egeland: det norske overskuddssamfunnet.

– Vår stats hovedbekymring er en fortsatt overoppheting av økonomien og for stort privat og offentlig forbruk. Da er vårt budskap: Ingen i verden ville forstå det dersom Norge reduserer bistanden til verdens fattigste.

Argumentet for å kutte i bistandsbudsjettet er at det overoppheter norsk økonomi: At vi kjøper korn i Ukraina og leverer det til Etiopia, har ingen effekt på presset i norsk økonomi, mener Egeland.

Dersom bistandsbudsjettet havner på mindre enn én prosent, vil det innebære at dess rikere vi blir, dess mindre gir vi til de nødstedte, sier Egeland. Han mener målet om at én prosent skal gå til bistand, i utgangspunktet er en skjevfordeling til verdens rikeste.

– Med énprosentmålet sier man rett og slett av 99 prosent av pengene går til oss selv og én prosent til verdens fattigste, sier han.

– Det som kanskje er mer sannsynlig – og en vel så farlig utvikling – er at man finansierer europeiske flyktninger fra Ukraina i enda større grad fra bistanden eller at man finansierer globale klimatiltak på de fattiges regning. Vi har forpestet klimaet så mye at dersom vi tar fra landene som ikke har gjort noen ting for å ødelegge klimaet, og lar dem betale regningen vår for å rette opp skaden vi har gjort, vil det være moralsk uforsvarlig.

Mye av budsjettforhandlingene handler om verdikamp, mener Egeland.

– Jeg håper både de som legger frem – men også de som vedtar – budsjettet, leser avisene og ser hvordan det står til med den globale utviklingen.

– Ekstremt uheldig signal

– Det er helt sikkert at det vil bli lagt frem et bistandsbudsjett som i kroner og øre er rekordhøyt. Vi har en klar forventning om at den tverrpolitiske målsettingen om at én prosent av BNI skal gå til bistand, opprettholdes, sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna.

Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna.
Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna.

Behovet for midler til humanitære kriser er enormt, da er det viktig at Norge som et av verdens rikeste land tar seg råd til det, mener Lange, som også peker på de rekordhøye inntektene Norge har som følge av økte energipriser.

– 260 millioner barn mangler fortsatt tilgang til utdanning. Norge har vært et foregangsland når det gjelder global utdanning. Hvis vi gir et signal om at dette ikke er viktig, hva kommer andre land til å tenke da? At vi som verdens rikeste land ikke tar oss råd til å opprettholde én prosent til bistand, er uforståelig i seg selv og gir et ekstremt uheldig signal til andre land.

Hun håper regjeringen tar ansvar og fortsetter å ta en lederrolle når det gjelder å bidra til å redusere ulikhetene mellom de fattigste og de rikeste landene.

– Hva Norge gjør, vil påvirke verdens fremtid enormt.

Hun mener det er både smart og trygt å bruke midler på bistand fordi det er utenfor norsk realøkonomi, og dermed ikke inflasjonsdrivende.

– Penger som brukes til å kjøpe mat i Jemen eller Somalia, bidrar ikke til høyere priser i Norge.

– Verden trenger Norge nå

– Jeg kan ikke understreke nok hvor viktig det er å forstå at Norge blir fulgt med på, sier Arvinn Gadgil, direktør for UNDP Oslo Governance Centre.

Direktør for UNDP Oslo Governance Centre, Arvinn Gadgil.
Direktør for UNDP Oslo Governance Centre, Arvinn Gadgil.

Norge er en viktig bidragsyter til det internasjonale samarbeidet og har en enormt viktig rolle som trendsetter i måten å drive bistand på, mener Gadgil.

– Aldri før har verden fulgt så mye med på hva Norge gjør med sitt bistandsbudsjett. Verden ser at Norge tjener mye penger fra salg av olje og gass, og hele bistandsverdenen reagerte da Norge foreslo store kutt i revidert budsjett.

Gadgil håper at regjeringen retter opp inntrykket som ble formidlet gjennom revidert nasjonalbudsjett.

– Det er en situasjon vi håper ikke kommer igjen – at Stortinget blir nødt til å korrigere på den måten. Verden trenger Norge nå. Det er ikke sånn at Norge trengs ute bare fordi vi har mye penger, men fordi det signalet et land som Norge sender, er så viktig – det skaper bølger og får stor oppmerksomhet internasjonalt.

Den viktigste er at man holder en stø kurs, opprettholder andelen til internasjonal bistand og fortsetter å være med å ta ansvar gjennom støtte til internasjonale kriser, ifølge Gadgil.

– Man kan ikke redde verden med bistand alene, men konsekvensene av valgene Norge tar, er reelle. Hvis Norge endrer kurs, vil det bli lagt merke til, og det vil gjøre det enklere for andre å gjøre det samme.

Powered by Labrador CMS